I dag gikk turen fra Nesna til Aldersund, totalt 74 km på sykkelen
(Bokstavene på kartet viser hvor bildene nedenfor er tatt)
[ Tilbake til dag 7 | Tilbake til hovedsiden ]
I dag gikk turen fra Nesna til Aldersund, totalt 74 km på sykkelen
(Bokstavene på kartet viser hvor bildene nedenfor er tatt)
Jeg våknet jo rimelig tidlig i dag etter å ha sovnet litt i tidligste laget i går kveld, men jeg tok en rolig start på dagen og dro ikke fra campingen (A) (Nesna Feriesenter og Motell AS) før klokken 1000. Været i dag er også helt fantastisk. Solen skinner fra skyfri himmel. Det er nesten helt ufattelig hvor heldig jeg har vært med været på denne turen.
Jeg hadde i guidebøkene lest meg til at det kun var en butikk de neste 70 kilometer og at jeg derfor måtta ha med meg alt jeg trengte av vann og mat for dagen. Jeg vet ikke om jeg kommer til å sykle hele stykket opp til Kilboghamn og ta fergen over til Jektvik, eller om det blir overnatting underveis. Jeg har planer om å bruke litt tid på Grønsvik Kystfort (O) når jeg kommer dit, så mest sansynlig blir det overnatting underveis. Det må derfor være med mat og vann for minst to dager. Før jeg la avgårde mot Sjonfjellet var jeg derfor først en liten tur innom Nesna sentrum for å ta ut litt kronasje fra minibanken og handle mat for dagen.
Da jeg dro fra Nesna hadde jeg med 7 liter vann (altså 7 kg ekstra vekt) og mat nok til i dag og i morgen (vekt utkjent, men det var noen kg det også). Ser ikke noen grunn til å ta med mindre vann kun for å spare vekt da det går utrolig mye vann i løpet av en dag. Særlig når det er så fint vær som det har vært de siste dagene. Jeg kjenner ikke området jeg skal sykle gjennom, det ser noe øde ut på kartet og jeg tar heller med mer vann enn jeg trenger framfor å ta sjansen for å gå tom underveis.
I dag skal jeg over Sjonfjellet, og allerede før jeg startet turen hadde jeg hørt mye og mangt om stigningen opp fjellet, så jeg hadde gruet meg litt til denne dagen. Det at jeg skulle opp på Sjonfjellet var jo også grunnen til at jeg leide meg hytte i går i stedet for å ligge i telt (for å være mest mulig uthvilt).
Det er et lite stykke fra Nesna og fram til dit hvor stigningen opp Sjonfjellet starter. Dette området er flatt og fint å sykle på (B)(C), men likevel kjentes det tungt ut fra start av i dag og jeg lurte litt på hvordan dette kom til å gå. Etter en liten times rolig sykling "løsnet" det heldigvis. Det virker som om jeg må ha en liten time med rolig sykling til å begynne med før kroppen er varm og klar for innsats. Når kroppen er kommet i gang går det betydelig lettere.
Jeg begynte stigningen opp Sjonfjellet ca 1130 og det ble akkurat så tungt som jeg hadde regnet med. Dette var det eneste stykket på hele turen hvor det ble så jeg gikk et stykke. Men etter å ha gått 2-3 hundre meter bestemte jeg meg for at det skulle sykles opp. Basta og ferdig diskutert om den saken. Men det gikk langsomt og selv om jeg hadde laveste gir det ble mange pauser på vei oppover.
Det tok ca en time å komme seg opp stigningen og opp til der hvor det igjen ble flatt og fint å sykle, så det har jo ikke akkurat gått rasende fort oppover for å si det forsiktig (ikke at det i grunnen var noe mål heller).
Så stigningen opp var tøff, men det er jo kun 4-5 kilometer og når man først er kommet opp er det flatt og fint sykkelterreng. I tillegg blir man belønnet med en fantastisk utsikt . Når man sykler høyt til værs oppe i fjellveggen innover langs med Sjona/Sørsjona/Sørfjorden på sin venstre side, har man en fantastisk utsikt helt fra Lovund (D) i vest og innover mot Haknesfjellet/Botnfjellet i øst (se panoramabildet litt lenger ned på denne siden) . Dette var en fantastisk strekning å sykle, og det tok mye lenger tid enn planlagt da jeg ofte bare var nødt til stoppe for å ta noen bilder. Jeg tok også dagens lunsjpause oppe på Sjonfjellet. Jeg fant meg et fint og rolig sted med en fantastisk utsikt, stoppet der og satte opp stolen og tok en lang, fin lunsjpause (F).
Turen ned Sjonfjellet gikk lett og hurtig. I følge fartsmåler/trippteller-dingsen så var jeg oppe i overkant av 70 km/t på det hurtigste på vei ned fjellet. Det er i overkant fort når man sykler med henger og masse bagasje, og kun noe jeg gjorde fordi jeg fikk et tåpelig innfall om at jeg skulle se hvor fort det var mulig å kjøre. Anbefales ikke. Hadde jeg veltet hadde turen vært over, så det var kun et dumt innfall som heldigvis gikk bra.
Innerst i fjorden, ikke lenge etter at man er kommet ned fjellet, deler veien seg (H)og RV17 bryter da av til venstre og veien som går rett fram heter nå RV12. Når man har svingt til venstre i dette krysset kommer man etterhvert inn på den delen av Kystriksveien som er klasifisert som "Nasjonal turistveg (Helgelandskysten nord)". Dette er veier som går "langs det beste av norsk natur" og hvor det skal være spennende stoppesteder for rasting, fotturer og fotografering.
Etter å ha brukt første halvdel av dagen på å sykle inn fjorden skal jeg nå bruke resten av dagen på å sykle hele fjorden ut igjen. Nå går ferden langs fjorden nede ved "havnivå" og jeg kan kikke over fjorden og opp på veien oppe på Sjonfjellet som jeg syklet tidligere på dagen.
Dette er også lettsyklet terreng, men man må gjennom to tunneler før man er kommet ut fjorden og fram til Grønsvik kystfort som er neste mål for dagen. Den første tunnelen (Sjonatunnelen) (K) kommer bare noen km etter krysset hvor RV17/RV12 deler seg. Sjonatunellen er 2796 meter lang og har dårlig lufting. Nesten 3 km i en mørk og kald tunnel var i grunnen mer enn nok, så det føltes godt å komme ut i solen igjen.
Da jeg syklet oppe i Sjonfjellet tidligere på dagen hadde jeg sett over fjorden og studert veien som gikk på den andre siden (som jeg nå sykler på) for å se om jeg kunne se noen steder hvor det var mulig å få fyllt på med mer vann. Fram til nå hadde jeg fylt vann på bensinstasjoner og campingplasser men slikt fantes ikke på mange mil. Denne gangen hadde jeg derfor planlagt å stoppe ved et bolighus for å få etterfylt vann. Tidligere på dagen hadde jeg speidet over fjorden for å finne aktuelle hus og lange strekninger av veien så ut til å være helt øde. Jeg nærmet meg nå det som jeg hadde funnet ut var siste mulighet på ganske lenge og jeg planla nå å stoppe ved et av husene langs veien for å spørre pent om det var mulig å få fyllt på med mer vann på vankannen og drikkeflaskene.
Jeg bestemte meg for å prøve lykken ved et hyggelig velholdt lite hvitmalt hus som lå idylisk til helt nede ved fjorden (M). Jeg så det sto parkert en bil utenfor og regnet derfor med at det måtte være noen hjemme. Det å ringe på hos fremmedfolk for å "tigge" om vann føltes litt underlig for å si det rett ut, men vann må jeg ha så det var bare å ta seg sammen og få ringt på døren.
Der møtte jeg den berømte nordnorske gjestfriheten. Det viste seg at jeg hadde ringt på hos Bjørn og hans kone som hadde dette som sommerhus og var der for å hygge seg i det flotte været. Ikke bare var det selvfølgelig helt i orden at jeg skulle få fyllt på vann, men jeg ble også innvitert inn på kaffe og kanelboller i solveggen. Så da gikk det en liten time der med en hyggelig prat i godt selskap før jeg syklet videre med vannkannen og drikkeflaskene fylt til randen med friskt kaldt vann.
Ikke så lenge etter at jeg dro videre fra sommerhuset til Bjørn, møtte jeg en annen sykkelturist. Det var en amerikaner på tur sørover fra Tromsø til Trondheim (hvor er de norske sykkelturistene?). Vi fikk oss en hyggelig liten prat før vi fortsatte turen hver vår vei. Bl.a. hadde vi en prat om det å skaffe vann underveis. Han ble veldig overasket da han fikk høre at jeg ringte på hjemme hos folk for å spørre om vann. "Can you realy do that? Doesn`t people get angry?", spurte han meg flere ganger. Han hadde bassert seg på å fylle vann i bekker og elver underveis, noe som gjorde at han av og til fylte på med vann han ikke var helt sikker på var av drikkbar kvalitet.
Men etter at han fikk høre om min opplevelse hjemme hos Bjørn (som i ettertid viste seg å bli den eneste gangen på hele turen hvor jeg måtte få vann fra en privat bolig) og fått min forsikring om at de fleste han spurte ikke ville ha noe i mot det, ja rent faktisk komme til å syns det var hyggelige at han spurte, bestemte han seg for at det skulle han også gjøre heretter. Man er mer sikker på at det vann man får kan drikkes og man kan kanskje også få noen artige sosiale opplevelser (som jeg jo nettopp hadde fått). Så amerikaneren slo fast at "herfra og sørover skulle det ikke lenger hentes vann fra bekker". Håper for hans del at han også traff hyggelige og hjelpsomme mennesker på sin tur.
Den nordnorske gjestfriheten gjorde seg også veldig synlig da jeg litt senere på ettermiddagen stoppet på Hellåga rasteplass (N) for å lage meg middag. Siden dette er en "nasjonal turistveg" er rasteplassene litt ekstra fine og tilrettelagt. Det var flere andre som hadde tatt pause der akkurat mens jeg var der, bl.a. en familie som hadde stoppet for en liten kaffepause. Jeg la merke til at de tok flere bilder av hverandre men hvor det selvfølgelig alltid var en som ikke ble med på bildet. Jeg gikk derfor bort for å spørre om de ville jeg skulle ta et bilde av dem slik at de fikk et bilde hvor de alle sammen var med. Da jeg litt senere satt og spiste middag kom de bort til meg med en stor skål med nylaget multekrem og lurte på om jeg ville ha litt. Det takket jeg selvfølgelig ja til og den passet helt perfekt som dessert etter middagen. Det er mye hyggelig folk langs veien :-)
Etter middagen gikk turen videre mot Grønsvik kystfort, men først måtte jeg gjennom dagens andre tunnel. Silatunnelen er 2882 meter lang, fuktig og kald for en syklist, så jeg hadde kledd på meg ekstra klær for å holde varmen. Greit å være ferdig med den også.
Ved 19-tiden kom jeg fram til Grønsvik kystfort (O). Jeg er litt over middels interessert i krigshistorien fra 2. verdenskrig og prøver å få med meg det jeg kan av opplevelser som kan fortelle noe om denne tiden. Grønsvik kystfort ble etablert av tyske tropper i perioden 1942 til 1945 og var en del av "Festung Norwegen". I dag er fortet delvis blitt restaurert og omgjort til museum med utstillinger. Til min store skuffelse hadde de ikke startet sesongen ennå og ingen av utstillingene var åpne. Litt merkelig at de ikke har kommet i gang med sesongen ennå, vi er tross alt i juni og turistene har reist langs RV17 en god stund allerede.
Selv om utstillingene ikke var åpnet brukte jeg likevel en time eller halvannen på å gå rundt i området og se på fortet, kanonstillingene og lese de informasjonsplakater som var satt opp. Det var også veldig god flott utsikt fra området utover havet og øyene rundt.
Etter besøket på Grønsvik kystfort gikk turen videre før jeg tok kveld ved 22-tiden og slo opp teltet ved Aldersundet (P). Dermed så ble det så jeg måtte overnatte underveis før jeg nådde Kilboghamn slik jeg kanskje hadde regnet med, og det var nok en god ide å ha med både ekstra mat og vann selv om det ble litt tyngre å sykle.
I dag har jeg syklet i:
Andre aktuelle linker for dagen i dag:
Har du noen kommentarer syns jeg det vil være hyggelig om du legger inn en melding i min gjestebok.
(A) Hytta jeg leide. Kjempefint vær i dag også (klokken er 0800)
(B) På vei mot Sjonfjellet
(C) Man kan så vidt se veien som snirkler seg opp i krappe svinger oppover til Sjonfjellet (klokken er ca 1100)
(D) Endelig oppe på Sjonfjellet. Langt ute i bakgrunnen kan man se konturene
av Lovund stikke opp av havet (klokken er ca 1230).
(D) Det er langt ned, så det er ikke så rart det ble en hard sykkeltur for å komme seg opp hit (klokken er ca 1230).
(D) Utsikt innover fjorden. Jeg skal sykle helt inn fjorden på denne siden og deretter ut fjorden igjen
på veien
som man kan se på den andre siden (klokken er ca 1230).
(D) På kanten av stupet (bortsett fra at det ikke er noe stup rett bak meg, da hadde ikke jeg stått der :-) (klokken er ca 1230)
(E) På tur over Sjonfjellet (litt kuppert i begynnelsen av turen etter man har kommet
opp men det er bare et kort stykke og deretter er det lett å sykle)
Panorama av utsikten over fjorden sett fra Sjonfjellet satt sammen av 6 bilder. Klikk på bildet for større utgave (klokken er ca 1315)
(F) Her passet det fint å stoppe for å ta lunsj (klokken er ca 1315)
(F) Fantastisk utsikt fra "lunsjbordet". Her sitter jeg også og studerer veien som går langs fjorden på
den andre siden og funderer på hvor det vil være best å stoppe for å etterfylle vann.(klokken er ca 1320)
(G) En silo trenger ikke være grå og kjedelig (klokken er ca 1425)
(H) Nå deler veien seg og kystriksveien går videre mot venstre
og blir nasjonal turistveg (klokken er ca 1425)
(I) Her starter den delen av RV17 som er Nasjonal turistveg (klokken er ca 1430)
(J) Utsikt mot Tortenviktinden (toppen til venstre av de tre toppene) Jeg er ikke helt sikker
på hva de to andre toppene heter, er det noen som har noen tips?) (klokken er ca 1435)
(K) Så går turen inn i den 2769 meter lange Sjonatunnelen
(L) På den andre siden av fjorden ser man Sjonfjellet og langt oppe i fjellsiden,
veien jeg syklet tidligere på dagen (klokken er ca 1540)
(L) Turen gikk gjennom et fantastisk flott landskap (klokken er ca 1540)
(M) (klokken er ca 1550) Her stoppet jeg for å spørre om vann...
(M) ... og fikk møte ekte nordnorsk gjestfrihet. Bjørn disket opp med kanalboller og nykokt kaffe (klokken er ca 1600).
(M) Bjørn og konen har laget en flott badebrygge ved sommerhuset. Dessverre har jeg som prinsipp
at jeg ikke bader i havet i Europa da det er alt for kaldt, så det ble ingen dukkert på meg :-)
(M) Det er et veldig idyllisk og fint sommerhus Bjørn og konen har fått seg. De har bygget på og pusset
opp mye, og det er blitt så flott at jeg godt kan forstå hvorfor de liker å være her (klokken er ca 1620).
(N) Framme på Hellåga rastaplass og middagen er snart ferdig (klokken er ca 1720).
(N) Middagen (det ble Real i dag) skal spises med utsikt over fjorden. På den andre siden av fjorden
ligger Sjonfjellet og høyt oppe i fjellet langs kanten ser man veien jeg syklet tidligere på dagen (klokken er ca 1730).
(O) Utsikt fra Grønsvik Kystfort (klokken er ca 1925)
(O) Lovund bader i kveldssolen (klokken er ca 1925)
(O) En rolig stund hvor utsikten ved Grønsvik kystfort nytes (klokken er ca 2020)
(O) Ved Grønsvik kystfort (klokken er ca 2030).
(O) Kveldsol. Jeg har ikke brukt filter eller redigert bildet i Photoshop.
Det ble så rødt når jeg fotograferte mot solen. (klokken er ca 2050)
(O) Utsikt inn mot Aldersund. Et sted der inne på høyre side av sundet, ble teltet slått opp for natten. (klokken er ca 2050)
(P) Da er det kveld og tid for å gå til ro. Jeg er godt fornøyd med teltplassen jeg fant (klokken er ca 2215).